Da höld jat jam diär nü en Tidlung ap, en lirt frimudig eter di Herr sin Sen, welk dit Urd van sin Gnåd betjügt, en let Teken en Wunder dör jår Hunden ske.
Dit död ja manning Dagen. Mar Paulus wåd diäraur fortröttelk, wänt sik om, en sprok tö di Geist: Ik befjäl di ön Jesus Christus sin Nōm, dat dü van hör ütfarst. En ön dit Ogenblek forlet hi hör.
Mar üs di Lam, diär nü sünd måket wiär, sik (höm) tö Petrus en Johannes höld, löp al dit Volk in üp Hof (ön di Kalfaster), welk Salomons Ingang nǟmt ud, en wundert sik.
En üs Petrus jam al ütweget hed, fål hi diäl ön Knebiner, bödigt, en wänt sik om tö di Likhäm, en said: Tabea, stun âp! En jü måket hör Ogen ipen; en üs jü Petrus wår wåd, sǟt jü hör weder diäl.
Dör di Kraft van Teken en Wunder, en dör di Kraft van Gottes Geist, sa dat ik van Jerusalem of ön, en /rund/ ombi bet tö Illyricum, Alles me dit Evangilje van Kristus volop forkindigt hå.