For döt Volk sin Hart es forstokket, en jår Oaren sen harthirig, en jår Ogen hå ja tölöken, omdat ja older ek me Ogen se, en me di Oaren hir, en me dit Hart forstun, en jam bekir, dat ik jam help.
En jat fing dit Geleit van dit Geminte, en reiset dör Fönizien en Samaria, en fortält, dat di Heiden jam bekirt hed, en måket gurt Frügged mung alle Brödhem.
En hi hēd-t måket, dat van jen Blöd alle Mensken-Geslegter (Stammen) üp di hile Ördbudem une; en sät tövoaren fast, tö wat Tid, hur lung en hur fir ja une skel.
Petrus sprok tö jam: Bekir ju (dö Bōt) en Ark van ju let sik döpe üp di Nōm van Jesus Christus tö Foriwing van Send; da skel I di Gåw van di hellig Geist fo.
For dit Hart van dit Volk es forstokt; me Oaren hir ja swår, en jår Ogen lük ja tö; omdat ja /jens/ ek se me di Ogen, en ek hir me di Oaren, en me jar Hart dit ek forstun, en sik ek bekir, wan ik jam sünd måke wel.”
Lew Brödhem! Ik wel ek, dat ju di Hjemmelkheid ünbekänt bliw skel, omdat I ek einklok sen. Blindheid es er aur en Dil van Israel kjemmen, sa lung üs di Voltal van di Heiden ingingen es.
En Gott skel al jår Toaren ofdrügge van jår Ogen, en di Doad skel ek moar wis, nog Sörrig, nog Klagin, nog Wark skel er moar wis; for dit Jest es forgingen.