Di Engel swaaret en said tö hör: Di hellig Geist wel aur di kom, en Gotts Kraft wel üs en Skår di aurfaal, diärom dat dit Hellig, wat dü tö Wârlđ bring skedt Gotts Seen näämt ud.
Hå wü ju ek iärnstlik forböden, dat I ek ön dös Nōm lir skuld? En betänk, I hå Jerusalem vol måket me ju Lir, en I wel dit Blöd van dös Mensk aur üs bring.
Welk Profeten hå ju Väders ek forfölligt, en jam ombrågt, diär di Tökomst tö voaren forkindigt van dös Rogtfârdig, huns Forräters en Murdigers I nü uden sen.
For uk Kristus hed jenmal foar üs Send ledden, di Rogtfardig foar di Ünrogtfardigen, omdat hi üs henfört tö Gott; en hēd di Doad ledden eter dit Flēsk, mar es lewendig måket eter di Geist.
Min Biärner! Ik skriw ju dit, omdat I ju ek forsendige. En wan er hokken sik forsendigt hed, da ha wü en Voarspreker bi di Vader, Jesus Kristus, diär rogtfârdig es.
En ön di Engel bi dit Geminte ön Filadelfia skriw: Dit said di Hellig, di Wårhaftig, diär Davids Kai hed; diär ipen måket; en Nemmen slüt tö; en hi slüt tö, en Nemmen lukt ipen.