Mar jer dit Alles komt, wels ju öngrip, en ju forfölge, en wels ju aurlewere ön jaar Skulen en jaar Türner, en ju voar Könninger en Stadhoalđers slippe om min Nooms wel.
Ik wēt nönt Sekers, wat ik van höm ön di Herr skriw kjen. Diärom hå ik höm voar ju bring letten, ollermist voar di, Könning Agrippa! omdat ik, wan hi befråget en ofhjert es, tö weten fo, wat ik skriw skel.
Di Könning wēt dit nog, en tö höm sprek ik me Frimudigheid; for ik liw ek, dat höm wat van al dös Dingen forborgen es, for diär es nönt ön di Hok sken.
Üs twellef Stammer, welk Nagt en Dai Gott me Iärnst tine, höpe, dat di Belöwing foar jam tö folling komt. Aur di Höp, lew Könning Agrippas! ud ik van di Juden beskildigt.