En di Herr said tö höm: Gung nü hen, for dös es mi en ütkwoart Werktjüg, dat hi min Nom mung di Heiden, voar Könninger en Israels Biärner bekänt måket.
Min Forfölliging, min Liden, welk ik ön Antiochien, ön Iconien, en ön Lystra erfåren hå, watfoar en Forfölliging ik leden ha, en üt dit al hēd di Herr mi erlöset.
En üs Jakobus, en Kefas, en Johannes, welk foar Piller hölden wåd, di Gnad, diär mi iwen es, begrēp, jåw ja mi en Barnabas di rogt Hund, en ja wåd me unk jens, dat wat bi di Heiden, en ja bi di Beskiäring prötje skuld.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Mar di Juden sagt di öndagtig en iärbar Wüffen, en di Oppersten ön di Steid âptöhitsin, en reget ap tö en Forfölging aur Paulus en Barnabas, en brågt et diärhen, dat jat dit Lönd forwiset wåd.