Ik swåret jam: Hat es nin Wīs bi de Römer, dat en Mensk forordilet ud tö sterwin, jer danen, welk höm forklåget hå, sallew tö Steid sen, en di, diär forklåget uden es, Kands faid, sik tögen di Klåg tö forswårin.
En di Herr said tö höm: Gung nü hen, for dös es mi en ütkwoart Werktjüg, dat hi min Nom mung di Heiden, voar Könninger en Israels Biärner bekänt måket.