2 En üs Paulus hjårt röpen wiär, begent Tertullus sin Klåg, en sprok:
En füf Dagen diäreter kâm di Opperpröst Ananias me hok Olderlid, en me en Foarspreker, bi Nōm Tertullus; ja stelt sik voar di Löndvöged tögen Paulus.
Dat wü ön Ru en Fred bi di lewwe, en dat döt Volk dör din Omsörrig sa vul gud Tinsten tökjemmen sen: dit, magtig Felix, bekän wü altid en allerwegen me vul Dank.
Ja knorre en klåge stidigs; ja wandele eter jar Lesten, jar Müd es vol van Gurtprålin, en ja agte dit Önsen van di Person om jår ein Voardils wel.