Sommen van-t Volk nom Alexander üt di Kär, aurdat di Juden höm voarskopt. Alexander winket me di Hund, dat ja stel wis skuld, en hi wild sik voar dit Volk forswåre.
En Paulus wust, dat er jen Dīl Sadducäers, en di Üder Dīl Farisäers wiär, diärom said hi me gurtem Stem ön di Råd: Brödhem, ik sen en Farisäer, en en Farisäers Seen. Ik sen önklåget aur di Hȫp en Apstunen van Doaden.
Mar Paulus, üs di Löndvöged höm en Wink iwen hed tö spreken, swåret: Wil ik wēt, dat dü aur döt Volk al manning Jår Rigter best, wel ik mi getrost forswåre.
Ik swåret jam: Hat es nin Wīs bi de Römer, dat en Mensk forordilet ud tö sterwin, jer danen, welk höm forklåget hå, sallew tö Steid sen, en di, diär forklåget uden es, Kands faid, sik tögen di Klåg tö forswårin.
En hat kam tö pas eter tri Dagen, dat Paulus di Voarnemsten van di Juden töhop röp. Üs ja töhop kâm, sprok hi tö jam: I Manslid en Brödhem! ik hå nönt forbreken tögen üs Volk, nog tögen üs Väders Wis; en sen dag gefangen üt Jerusalem aurlöwert uden ön di Römer jår Hunden.
Mar hi sprok: Lew Brödhem en Väders, hir mi tö: Gott aur al Herligheid kam üs Vader Abraham ön Sjün, üs hi jit ön Mesopotamien wiär, jer dat hi unet ön Haran.
Diärom, dat ja bewise, dit Werk es ön jar Hart skrewwen, aurdat jår Geweten jam dit betjügt, diärtö uk di Gedanken, welk sik önder arküder forklåge, en di Skilj van sik sküw.
Betank ditsalwige, dat ju Bedrüwwetheid, üs-t Gott gefallt, watfoar en Flit dit ön ju wirket hed, diärtö Forswåring, Fortörning, Furgt, Forlangen, Iwer, Wrög? I ha ju ön al dös Dingen bewiset, dat I rin sen ön di Dåd.
Allik üs-t da van mi rogt es, dat ik van ju altermal likvul hoald, diärom dat ik ju ön min Hart hå, on dös min Kettings, hurön ik dit Evangilje forswåre en bekraftige, en I altermal me mi di Gnåd dilaftig sen.