En sin Gerügt ging aur hiil Syrienlönd. En ja brågt allerlei Krånken me mangerlei Sjugten en Kwoål behaftet, di Besetenen, di Muunsjugtigen en van di Jigt Gebrekkelken, en hi måket jam al sünd.
En Paulus blēw jit lung diär, nom da Ofskid van di Brödhem; en reiset me Priscilla en Aquila tö Skep na Syrien; eter dat hi ön Kenchrea sin Hir üp Haud hed klep letten, for hi hed en Belöwing dön.
Üs dit ütrogt wiär, nōm Paulus dit ön sin Geist voar, dör Macedonien en Achaja tö reisin; en van diär nå Jerusalem tö wandlin, en said: En wan ik diär jest wessen hå, mut ik uk Rom se.
En di Herr tinet hå me en Mud, welk sik sallew litj en lig måket, en me vul Toaren en Önfegtinger, welk aur mi kjemmen sen van di Juden, welk mi forfölligt.
Ik ha åft reiset, ik ha åft ön Gefår wessen tö Weter, ön Gefår van Murdigers, ön Gefår bi di Juden, ön Gefar bi di Heiden, ön Gefår ön di Städer, ön Gefår on din Wildnis, ön Gefår üp See, ön Gefar mung di falsk Brödhem.