Mar wan disalw Knegt ön sin Hart si wilđ: Min Herr talmt tö kommen; en da begent di Knegter en Tiinstfaamner tö slaaen, uk tö iten en tö drinken, en höm vol tö süppen.
En hat skel ön di lēst Dågen ske, said Gott, ik wel ütjit (ütstört) van min Geist üp al dit Flēsk, en ju Seens en ju Dågters skel spoai, en ju jung Drǟnger (Junglid) skel Gesigter (Fortonings) se, en ju Olderlid skel Drōmer hå.