En ja said: Cornelius, di Hauptman, en rogtfârdig en gottsfürgtig Man, en gud ön Berōp bi dit hil jüdisk Volk, hed Order fingen van di hellig Engel, dat hi di håle let skuld, en din Urd hir.
En üs di Geminte van di Skul âpbrok en van arküder ging, fölligt vul Juden en gottesfürgtig Nibekirte (Judengenoten) Paulus en Barnabas eter, welk tö jam sprok, en jam formånet, dat ja bi Gottes Gnad bliw skuld.
Mar di Juden sagt di öndagtig en iärbar Wüffen, en di Oppersten ön di Steid âptöhitsin, en reget ap tö en Forfölging aur Paulus en Barnabas, en brågt et diärhen, dat jat dit Lönd forwiset wåd.
Mung di Wüffen, welk töhjert, wat wü sprok, wiär en gottesfürgtig Wüf, me Nom Lydia, en Purpurkråmerske, van di Stad Thyatira; hör maket di Herr dit Hart ipen, dat ja diärüp let, wat van Paulus spreken wåd.