For üs ik ombiging, en ju Ofgotten betragtet, foand ik en Alter me di Üpskreft: “Di ünbekǟnt Gott.” Nü forkindige ik ju di Gott, welk I foriäre, sönder höm tö känen.
Wēk Gott tö en Gnadenstöl voarstelt hed, dör di Glow ön sin Blöd, omdat hi de Rogtfârdigheid, diär voar hom gelt, töbed ön di Foriwing van Send, diär önder Gottes tövoaren blewwen wiär.
For hat es nog, dat wü di voarige Tid vant Lewent eter heidnisk Wel töbrågt hå, üs wü wandelt ön Üntügt, Lesten, Drunkenheid, Swalkin, Prasseri, en gröggelk Ofgotteri.