3 Diär fastet ja en bödigt, en leid di Hunden üp jam, en let jam gung.
En jü wiär en Inkewüf tögen fjur en taggendig Jaar, jü kâm nimmer van di Tempel en tinet Gott me Fastin en Bödigin Nagt en Dai.
En ja bödigt en sprok: Herr! dü Hartkindiger van allen, wise üs di, welk dü utkwoart hēst van di tau.
En üs ja di Herr tinet en fastet, said di hellig Geist: Sendere mi of Barnabas en Saulus tö dit Werk, hurtö ik jam röpen hå.
En üs jat ütstjürt wiär van di hellig Geist, kam jat tö Seleucia, en van diär skepet ja nå Cypern.
En jat forordnet jam hen en weder Olderlid ön di Geminten ön, bödigt en fastet, en befoal jam ön di Herr, ön welk ja nü līwt.
En van diär skepet (foar) jat na Antiochien, hurvan jat forordnet wiär dör Gottes Gnåd, tö dit Werk, wat jat volbrågt hed.
Mar Paulus wälet Silas, en reiset hen, ön Gottes Gnad befälen van di Brödhem.
Dössen stelt ja voar di Aposteler, en bödigt, en leid di Hund/en/ üp jam.
En Ananias ging hen, kam ön dit Hüs, leid di Hund üp höm, en said: Brödher Saul! Di Herr hēd mi stjürt, nämelk Jesus, diär di üp di Wei, welk dü kâmst, tö Voarskin kam, om dat dü din Gesigt weder fo maist, en vol van di hellig Geist ūdst.
En hur skel ja prötje, wan ja ek stjürt ud? Alliküs er skrewwen stånt: Wat sen jar Fet dag dâlk, diär di Frēd forkindjige, en dit Guds forkindjige.
Forsümme ek di Gnadengaw, welk ön di es, en di iwen es dör Voarütsien, me Hundüplien van di Olderlid.
Li üp Nemmen sa gau di Hunden, måke di uk ek dilhaftig ön främed Send. Hoald di sallew küsk.
Diärom wel ik di diärom tö tänken help, di Gottes-Gåw aptö wäken, welk ön di es dör min Hundüplien.
En wat dü van mi hjert hēst voar vul Tjügen, dit befjäl tru Mensken, welk üdern tö dügtig sen om liren.
Diär van din Lewde tjügt hå voar dit Geminte; en dü dädst wel, wan dü jam firder forthelpst, sa üs Gott dit hå wel.
Diärom sen wü skildjig, Sokken öntönemmen, omdat wü Mehelpers foar di Wårheid ud.