Sa stjür nü na Joppe, en let Jen hjårt röp, Simon, me di Tönom Petrus, diär tö Herbârig es ön dit Hüs bi di Garwer Simon, bi di See (Miär); welk, wan hi komt, me di sprēk wel.
En üs di Engel, welk me Cornelius sprok, weggingen wiär, röp hi tau van sin Hüsknegter, en en gottes=fürgtig Krigsknegt van danen, welk stidigs bi höm wiär.
En hi sjillewt en wåd forsåget, en said: Herr, wat wedt dü, dat ik dö skel? Di Herr said tö höm: Stun ap, en gung īn ön di Stad, diär wel em di si, wat dü dö skedt.