47 Kjen er uk Hokken dit Weter wärne /(ofwiäre)/, dat dössen ek döpet ud, welk di hellig Geist fingen hå, alliküs wü?
Üs Petrus nog dös Ūrder sprok, fǟl di hellig Geist üp al danen, welk dit Urd hjert.
En ja wåd Al vol /van/ di hellig Geist, en begent tö prötjin me Üder Tungen, sa üs di Geist jam dit jaw üttöspreken.
Mar üs ja Filippus sin Prötji līwt van Gottes Könningrik en van Jesus Christus sin Nōm, let ja jam döpe (kresne), bid Måner en Wüffen.
En üs jat sa langs di Wei reiset, kam jat tö en Weter, en di Kåmerdiner said: Lukke jens, diär es Weter, wat kjen mi hendere, dat ik mi kresne let?
For hjir es nin Forskel twesken Juden en Griken, hi es disallew Herr foar jam altermål, er rik foar alle, diär höm önröp.
Dit Teken van di Beskjäring fing hi tö en Bekrafting van di Rogtfârdigheid üt di Glow, diär hi jit ön di Voarhid hed, omdat hi en Vader tö al dânen wåd, diär ön di Voarhid liw, omdat et jam tö di Rogtfârdigheid måt törekent ud.