4 Mar hi såg höm ön, wåd forfirt, en said: Herr! wat es dit? En hi said tö höm: Din Bödig en din Gawen sen apkjemmen tö Gott, en ek foriten uden.
Wårelk ik si ju: “Al hur üp di hile Wârld döt Bödskep forkindigt ud, diär wel em uk tö hör Öntäänken si, wat jü dön hēd.
Man diär jü höm saag, fing jü en Skrek aur sin Uurder, en taagt: Wat for en Gröötnis es dit?
En ja wåd forfiirt en wäändt jaar Ansegt jen Öörd. Diär said jat tö jam. Wat sjuk I di Lewendig bi di Doađen?
En said: Cornelius! Din Gebet (Bödig) es hjert, en din Gawen sen tågt uden voar Gott.
Hi hjert Paulus spreken. En Paulus hed sin Oog üp höm, en üs hi mârkt, dat hi di Glow hed, dat höm holpen ud küd,
Ik said diärüp: Herr, wat skel ik dö? Di Herr sprok tö mi: Stun âp, en gung na Damaskus; diär skel di Alles said ud, wat dü dö skedt.
En Petrus lukket höm skarp ön me Johannes, en said: Lukke unk ön!
For ik hå Alles, en hå-t aurleidig. Ik ha volâp, sönt ik van Epafroditus dit fing, wat I mi stjürt hå, üs en dâlk Hârm, en lewlik Åfer, sa üs-t Gott håget.
Wis ek ängstelk besörrigt, mar let ön alle Dingen ju Bodig en Wenskin me Danksien bekänt ud voar Gott.
En aurit dit Guddön ek en metödilen, for sok Åfer hage Gott wel.
For Gott es ek ünrogtfardig, dat hi ju Werken en Årbed ön di Lewde aurit skuld, welk I bewiset ha ön sin Nōm, üs I di Helligen tinet ha, en jit tine.
En di Smok van dit Rükkelswerk me dit Gebet van di Helligen ging ap van di Engel sin Hund voar Gott.