En hi said tö jam: “Min Kelk kjen I wel drink, en me di Dö̂p, diär ik me döpet ūd, skel I uk döpet ūd, mar dit Setten tö min rogt Hund en tö min left Hunđ, stånt ek bi mi om tö iwen, üs alining dânen, diär-t van min Våder ön Hemmel töleid es.
En ja skel döör dit skarp Swǟrt faal, en gefangen wegföört ud mung alle Nationen, en Jerusalem skel tö trat ud van di Heiden, hen tö dat di Heiden jaar Tid tö folling komt.
En hi hēd-t måket, dat van jen Blöd alle Mensken-Geslegter (Stammen) üp di hile Ördbudem une; en sät tövoaren fast, tö wat Tid, hur lung en hur fir ja une skel.
Omdat et forkindjigt wåd, üs di Tid tö folling kam, en omdat alle Dinge töhop onder jen Opperhaud såmelt wåd, bid wat ön Hemmel en üp di Örd es dör höm sallew.