Wandelt iärbår eter dit Evangilje van Kristus, om dat, wan ik kom, om ju tö sen, of wan ik fir van ju hir, dat I stun ön jen Geist en ön jen Gemüt, en me samt üs strid foar di Glōw ön-t Evangilje.
Epafras, ju Löndsman, en Tinstknegt van Kristus, en ringt stidigs foar ju me Bödigin, omdat I foar volkommen bestun mai, en Alles voljendige, wat Gottes Wel es.
Mar I, min Lewsten! wil I dit nü tövoaren wēt, da nem ju ön Agt, dat I ek dör Forirring ön di rokloas Lid, me samt jam forfört ud, en ju ein Fastigheid forles.