We ju, I Skreftgeljärten en Farisäers, I Skinhelligen! Di Bekkers en di Skötteln hoald I rīn van bütten, mar van bennen sens vol Rōwgud en Ünrogtfardigheid.
Alliküs di Opperpröst, en di hile Råd van Olderlid mi dit betjüg kjen, van danen ik Volmagt me nōm tö di Brödhem, en reiset nå Damaskus, dat ik dânen, welk diär wiär, bünden nå Jerusalem fört, omdat ja diär bestråwet wåd.
Ön lung Tid ha ja mi küd (wan ja di Wårheid betjüg wel). For ik hå en Farisäer wessen, welk di strǟngst Sekte van üs Gottestinst es, en hå diäreter lewwet.
Om dat I sönder Tadel en âprogtig sen, en Gottes Biärner, dat I nin Stråf fortinet hå mung dit forkirt en fordürwen Geslegt, mung danen I skin üs Lägter üp di Wârld.
En ön höm funden ud, om dat ik ek min Geregtigheid ha, diar üt di Wet, mar di, diär dör di Glow ön Kristus komt, nämelk di Geregtigheid, diär van Gott di Glōw törekent ud.