Mar hi kīrt höm om, en said tö Petrus: “Skäd di van mi, Satan, dü måkest mi Argernis, di tinkt nönt om dit, wat voar Gott gelt, mar bi di Mensken wat es.
Mar diär wiär uk falsk Profeten mung dit Volk, üs-er uk mung ju falsk Liärer sen, welk fordürwen Sekten hjemmelk inför wel, en di Herr forlögne wel, diär jam frikopet hed, en ja wel aur sik sallew en hastig Fordârew bring.
En ja fo di Loan foar jar Ünrogtfardigheid. Ja agte dit Gudlewwin tö jar Tid foar Wellest, ja sen Skund en Skand heniwen, ja prunke me ju friwellig Gåwen, en prasse van ju Gud.
For diär sen som Mensken diärbi insleken, van danen voar lung Tid skrewwen es, tö sa en Straf, dit sen gottloas Lid, ja wel Gottes Gnåd mesbrük tö Aurdådigheid, en forlögne Gott, di iningst Hersker, en üs Herr Jesus Kristus.
Sa vul üs jü sik herrelk måket hed, en hör Wēld hed hed, sa vul skänk hör in van Kwoal en Lid; for jü sprakt ön hör Hart: Ik set üs en Könningswüf, en sen nin Inkewüf, en Sörrig skel ik går ek se.
En dit Bēst wåd greppen, en me ditsallew di falsk Profet, diär di Teken död voar höm, dör welk hi dânen, welk dit Markteken önnommen hed van dit Best, en dânen, welk dit Bild van dit Bēst önbödigt. Dös tau wåd biding lewendig ön dit Jöld-Pul smetten, diär me Swåwel brent.
Mar di Forsågten, en Ünglowigen, en Gröggelken, en Murdigers, en Hurern, en Trålen, en Ofgottdiners, en alle Lögners, jar Dil skel wis ön di Pul, diär me Jöld en Swåwel brent, welk es di üder Doad.