En di Herr said tö höm: Gung nü hen, for dös es mi en ütkwoart Werktjüg, dat hi min Nom mung di Heiden, voar Könninger en Israels Biärner bekänt måket.
Wü se nü dör en Speil ön en junk Språk, mar da skel wü se van Ansegt tö Ansegt. Nü kän ik dit stekwis, mar da skel ik dit kän, alliküs ik sallew känt ud.
Wil dat wü nü sa-n Tölöwing hå, min Lewsten! da let üs van alle Plakken on-t Flēsk en ön di Geist üs renske, en fortfår me di Helligheid ön Gottesfürgt.
Jå wårelk, ik agt Alles foar Skåd tögen di aurflödig Känels van Kristus Jesus, min Herr, om huns wel ik Alles foar Skåd reken, en agte et foar mi nöntsags, omdat ik Kristus wen.
Mar wü skel Gott altid danke foar ju, lew Brödhern,! welk Gott lew hed, dat I van Gott ütwälet sen van Begen of ön tö di Seligheid, ön di Helligmåking dör di Geist en ön di Glow van di Wårheid.
En sa jen, welk en Tjügnis van gud Werken hēd, wan jü hör Biärner aptein hed, wan jü gastfri wessen hēd, wan jü di Helligen jar Fet tauet hed, wan jü di Bedrüwweten Help leistet hed, wan jü tragtet hed na alle gud Werken.
En tö di Forsamling ön dit Geminte van di Jestgeboren, welk ön Hemmel önskrewwen sen, en tö Gott, di Rigter aur alle, en tö di Geister van di volkommen Rogtfârdigen.
Hi måke ju klår tö alle gud Werken, om sin Wel tö dön, hi wirke ön ju, wat höm wel haget dör Jesus Kristus; höm skel di Iär wis van Ewigheid tö Ewigheid. Amen.
Mar Gott aller Gnäden, diär üs beröpen hed tö sin ewig Herrelkheid ön Kristus Jesus, disallew wel ju, wan I en kurt Tid leden ha, volmåke, stark, kraftige, en gründige.