Hokken di Brid heed, dit es di Bridman; mar di Frinj van di Bridman stånt en hjert höm tö; en frügget sik vuul aur di Bridmans Stem. Min Blidheid es nü tö folling kjemmen.
Mar ik formåne ju, lew Brödhem! dör üs Herr Jesus Kristus sin Nom, dat I altermål likdelling bekän, en let nin Forskel mung ju wis, mar hoald me arküder fast töhop, wis jens Sens, ön jen en disallew Mining.
En dit sallew hå ik ju skrewwen, omdat ik ek, wan ik kam, bedrüwwet wis måst, aur danen, aur hokken ik mi frügge skuld. Ik forlet mi tö ju diärüp, dat min Frügged uk Frügged foar ju al es.
Mar ek alining dör sin Önkomst, mar uk dör di Trost, hurme hi tröstet wåd aur ju, en uk üs ju Forlangen fortelt, ju Skroalin, en ju Iwer om mi, sa dat ik mi jit moar frügget.
Mar wü skel Gott altid danke foar ju, lew Brödhern,! welk Gott lew hed, dat I van Gott ütwälet sen van Begen of ön tö di Seligheid, ön di Helligmåking dör di Geist en ön di Glow van di Wårheid.