Mar ik täl (agt) ek diärüp; en min Lewent es mi sallew ek tö jür, omdat ik min Lewentslōp me Frügged volbring, en di Tinst (dit Amt), wat ik van di Herr Jesus fingen hå, dit Evangilje van Gottes Gnåd tö forkindigen.
Mar Paulus swåret en said: Wat måke I, dat I skroale, en mi min Hart sa swår måke? Ik sen er redig tö, ek alining mi binj tö letten, mar uk om ön Jerusalem tö sterwin, om di Nōms wel van di Herr Jesus.
Ik formåne ju, lew Brödhem! dör Gottes Barmhartigheid, dat I ju Likhäms tö en Åfer heniw, wat lewendig en hellig es, en Gott håget, wat ju âprogtig Gottestinst wis skel.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
Alliküs ik tölēst di fast Höp ha, dat ik ön nin Sak ek tö Skand ud, mar dat ik me Frimudigheid, alliküs uk altid, sa uk nü, Kristus hōgpriset ud ön min Lif, hat mai da wis dör-t Lewent, of dör di Doad.
For ik hå Alles, en hå-t aurleidig. Ik ha volâp, sönt ik van Epafroditus dit fing, wat I mi stjürt hå, üs en dâlk Hârm, en lewlik Åfer, sa üs-t Gott håget.