Filipper 2:12 - North Frisian New Testament (Clemens)
12 Diärom da, min Lewsten, alliküs I altid frai harket ha, ek alining, wan ik bi ju wiär, mar uk ön di Tid, wan ik van ju wiär, skaffe dat I selig ud me Fürgt en Sjilwin.
En hi sjillewt en wåd forsåget, en said: Herr, wat wedt dü, dat ik dö skel? Di Herr said tö höm: Stun ap, en gung īn ön di Stad, diär wel em di si, wat dü dö skedt.
Wandelt iärbår eter dit Evangilje van Kristus, om dat, wan ik kom, om ju tö sen, of wan ik fir van ju hir, dat I stun ön jen Geist en ön jen Gemüt, en me samt üs strid foar di Glōw ön-t Evangilje.
En uk I, Filipper! wet, dat ik van dit Evangiljes jest Begen of ön, üs ik van Macedonien ofreiset, nin Geminte mi wat medilet hed, om diäraur Rekening aur Ütjewten en Innemmen tö måkin, üs I alining.
Diärom uk wü, wil wü sa en Hoppen Tjügen rundom üs ha, let üs ofli di Send, welk üs altid önklöwwet, en trâg måket, en let üs låp dör Geduld üp di Kamfbån, welk üs forordnet es.