4 Wat ik altid dö ön al min Bödiger foar ju altermål, en me en blid Sen bödige ik foar ju.
En hi wiär altid, bid Nagt en Dai, üp di Bariger, en ön di Grewer, skrilt en slog sik me Stiner.
Alliksa, si ik ju, wel er Frügged wiis voar Gottes Engeler aur jen Senđner, diär höm bekiirt.
Ik si ju: Alliksa wel er Frügged wiis ön Hemmel aur jen Senđner, diär höm bekiirt, voar nigen en negendig Rogtfârdigen, diärt ek nödig hå, jam tö bekiren.
For Gott es min Tjüg, höm tine ik ön min Geist ön dit Evangilje van sin Seen, dat k sönder Âphoalden om ju tänk.
Da måke min Frügged vol, dat I jens Sens sen, disallew Lēwde hå, van jen Gemüt en jens Geföl.
For Vulen wandele, van danen ik ju åft said hå, mar nü si ik et uk me Skroalin, di Finder van Kristus sin Krüts.
Nü da, min lew Brödhern eter min Forlangen, min Frügged en min Krōn, bestun sa ön din Herr, I Lewsten.
For alhurwel ik me dit Flesk ek bi ju sen, da sen ik dag me min Geist bi ju, frügge mi, en se ju Ordning, en ju fast Glow ön Kristus.
Wü danke Gott altid foar ju altermal, en tänk stidigs om ju ön üs Bödig.
Mar wü ha gurt Frügged en Trost aur din Lewde, for di Helligen jår Harten sen erkwikket uden dör di, lew Brödher.
Ik frügge mi rogt vul, dat ik fünden hå mung din Biärner, diär ön di Wårheid wandele, üs wü en Gebot van di Vader fingen hå.