Voar dit Poaskfääst, üs Jesus wust, dat sin Tid kjemmen wiär, dat hi üt dös Warld tö di Vader gung skuld, alliksa üs hi sin Einen hed lew hed, sa behöld hi jam lew bet tö sin Jend.
Våder, ik wel, dat, hur ik sen, uk danen bi mi sen, diär dü mi iwen heest, omdat ja min Herligheid se, diär dü mi iwen heest; for dü heest mi lew hed, jer dat di Gründ tö di Wârld leid wåd.
Diärom danke wü uk langsen Gott, dat I, üs I di Forkindjiging van Gottes Urd fing, dit önnōm ek üs Mensken-Urd, mar, (alliküs dit wårelk es) üs Gottes Urd, wat uk wirket ön ju, diär glowig sen.
Diäreter skel wü, diär lewwe en aurblewwen sen, tögelik me jam âpnommen ud ön di Wolken, di Herr öntögen ïn di Logt, en skel also bi di Herr altid wis.
En ik hjert en Stem van Hemmel tö mi sien: Skriw: Selig sen di Doaden, diär on di Herr sterrew, van nü of ön. Ja di Geist sprakt, dat ja ütru van jår Arbed, en jar Werken fölge jam eter.