I hå mi ek ütwälet; mar ik ha ju ütwälet, en hå-t ju üpleid, dat I hengung, en Frügt bring, en ju Frügt blewt; omdat, wat I di Vader ön min Noom bed, hi ju dit jewt.
Wat tö ju kjemmen es, alliküs ön di hile Warld, en es frugtbar, alliküs ön ju, van di Dai of ön, dat I dit hjert hå, en Gottes Gnåd ön di Wårheid kǟnt hå.
En alle Tügt, wans diär es, tinkt üs ek Frügged tö wisen, mar Bedrüwwetheid; mar ederst wel-s en fredelk Fürgt ön di Geregtigheid dânen bring, welk diärdör öwet sen.
En för en gud Wandel mung di Heiden, omdat danen, welk om ju Arigs si, wat ek wår es, üs van Forbrekers, ju gud Dåden se, en Gott prise, wan-t nu ön-t Lägt kom skel.
Mar I sen dit ütkwoart Geslegt, dit köstelk Pröstdom, dit hellig Volk, en Volk tö en Eindom, dat I di Dögsomheiden forkindjige skuld van di, diär ju beröpen hed van di Junkens tö sin wunderbarelk Lägt.
Selig sen I, wan I forspottet ud aur di Nōm van Kristus; for di Geist, diär en Geist van di Herrelkheid, en di Geist van Gott es, röst üp ju. Bi jam es hi last, mar bi ju es hi priset.