En nü, Brödhem! befele ik ju Gott, en dit Urd van Gottes Gnad, diär magtig nog es, om ju fast tö måkin, en ju me alle Helligen dit beskjärt Arwdil tö iwen.
Befele di Rikken üp dös Warld, dat ja ek stolt sen, uk ek höpe üp di ünwes Rikdom, mar üp di lewendig Gott, diär üs rikkelk jewt, om Allerlei tö geneten.
Mar di Forsågten, en Ünglowigen, en Gröggelken, en Murdigers, en Hurern, en Trålen, en Ofgottdiners, en alle Lögners, jar Dil skel wis ön di Pul, diär me Jöld en Swåwel brent, welk es di üder Doad.