Omdat I hör âpnem ön di Herr sin nōm, üs-t skekkelk es foar di Helligen, en lestige hör Bistand ön alle Forrogtninger, hurtö jü ju nödig hed. For jü hēd uk Vulen Bistand leistet, uk mi sallew.
Uk iw ju Leden ek hen tö Wappen foar di Send tö Ünge=regtigheid, mar iw ju sallew hen ön Gott alliküs dânen, diär van di Doad lewendig uden sen, en iw ju Leden hen ön Gott tö Wappen foar di Rogtfârdigheid.
Din Spis es foar di Måg, en di Måg es foar di Spis; mar Gott wel dös en di jünder tö nönt måke. Dit Lif es ek diär foar di Hureri, mar foar di Herr, en di Herr foar di Likhäm.
Omdat wan ik weder kom, min Gott mi bi ju fornederige mut, en ik Beruen aur Vulen hå mut, diär voarhen sik forsendigt hå, en sik ek bekirt hå van di Ünrinheid, Hureri, en Fülfattigheid, welk ja drewwen ha.
Wandelt iärbår eter dit Evangilje van Kristus, om dat, wan ik kom, om ju tö sen, of wan ik fir van ju hir, dat I stun ön jen Geist en ön jen Gemüt, en me samt üs strid foar di Glōw ön-t Evangilje.
For hat wel Mensken iw, welk van jam sallew olter vul hoald, gitsig, gurtprålerisk, hoffârdig, Spotter, üngehōrsom tögen di Åldern, ündankbar, ünhellig.
Ollermist dânen, welk eter dit Flesk wandele ön di ünrin Lesten, en di Herskep foragte, törstig, einhaudet, en freg nog sen, om di Herrelkheid tö lasten.
Hå Ogen vol van Hureri, let jam ek ofhoald van di Send, lokke di legtfardigen Selen tö sik, hå en Hart, volproppet van Gits, hat sen Lid, welk forflökt ud.
Mar ik hå en Litjet tögen, dat dü hokken bi di hēst, welk sik tö di Lir van Bileam hoald, welk Balak di Red jåw en Argernis foar Israels Biärner tö makin, di Ofgotten-Åfer tö iten en Hureri tö driwen.
Mar di Forsågten, en Ünglowigen, en Gröggelken, en Murdigers, en Hurern, en Trålen, en Ofgottdiners, en alle Lögners, jar Dil skel wis ön di Pul, diär me Jöld en Swåwel brent, welk es di üder Doad.