Ik sen dit lewendig Broad, wat van Hemmel kjemmen es; hokken van döt Broad iit wel, di wel lewwe ön Ewigheid. En dit Broad, wat ik höm iiw wel, es min Flēsk, wat ik iiw wel tö dit Lewent foar di Warld.
Dat ik skel Jesus Kristus sin Diner wis bi di Heiden, om Gottes Evangilje tö betinen, omdat di Heiden en Åfer ud, wat Gott wel håget, en hellig måket dör di hellig Geist.
For wat di Wet ünmögelk wiär, (aurdat en dör dit Flēsk swakket wiär), dit död Gott, en stjürt sin Seen ön di sendig Flesk-Gestalt, en fordamt di Send ön-t Flēsk dör Send.
Diärom fåge dit oald Süring üt, omdat I en ni Jei sen, alliksa üs I sönder Süring sen. For wü hå uk en Poasklum, dit es Kristus, diär foar üs slagtet es.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
For ik hå Alles, en hå-t aurleidig. Ik ha volâp, sönt ik van Epafroditus dit fing, wat I mi stjürt hå, üs en dâlk Hârm, en lewlik Åfer, sa üs-t Gott håget.
Om hur vul moar skel dit Blöd van Kristus, diär sik sallew sönder Måkel dör di hellig Geist Gott åwert hēd, üs Geweten rin make van di doad Werken, om di lewendig Gott tö tinin.
Sa wiär dit nü en Noadsåk, dat di Voarbilder van di Dingen, diär ön Hemmel sen, rensket wåd. Mar di Hemmels-Dingen sallew mast beter Åfer hå, üs dössen.
En van Jesus Kristus, di tru Tjüg en Jestgeboren van di Doaden, en Opperst aur di Könninger üp di Örd, diär üs lew hēd, en tauet hed van di Send me sin Blöd.
En ja song en ni Salm, en sprok: Dü best wördig dit Bok tö nemmen, en sin Segeler tö forbreken, for dü best slagtet uden, en hēst üs tö Gott kopet me din Blöd, üt alle Stammen, en Moalen, en Volken, en Heiden.