2 Me al Töreghoalden en Sagtmudigheid, me Geduld, en forlikke ju me arküder ön di Lewde.
Nem üp ju min Jok, en lir van mi, for ik sen sennig en em van Harten, da wel I Ru finđ foar ju Gemüt.
Mar hi swåret en said: O dü ünglōwsk Geslegt, hur lung skel ik bi ju wiis. Hur lung skel ik ju dulde? Bring höm hjårt tö mi.
En di Herr tinet hå me en Mud, welk sik sallew litj en lig måket, en me vul Toaren en Önfegtinger, welk aur mi kjemmen sen van di Juden, welk mi forfölligt.
Mar wü, diär wü stark sen, skel di Swakken jår Gebrekkelkheid drai, en ek üs sallew håge.
Jü fordrait Alles, liwt Alles, höpet Alles, duldet Alles.
Di jen drai di Üder sin Last, da dö I vol foar di Wet van Kristus.
Alliküs hi üs ütkwoart hed ön höm, jer dat di Gründ tö di Warld leid wåd, dat wü hellig en ünskildjig voar höm ön di Lewde wis skuld.
En wugse ön di Känels van Gott, en starkt ud me Kraft, eter sin herrelk Magt, ön al Geduld en Lidsömheid me Frügged.
Mar dü Gottes-Mensk flögt voar sok Dingen; strewe eter di Geregtigheid, di Gottseligheid, di Glow, di Lewde, di Geduld di Sagtmudigheid.
En di Wederspenstigen bestrāfe; of Gott jam me di Tid Bōt jewt tö Känels van di Wårheid.
Diärom li alle Fülligheid of en alle Bosheid, en nem dit Urd ön me Sagtmudigheid, wat ön ju plåntet es, wat ju Selen selig måke kjen.
Hellige Gott ön ju Hart, en wis altid klar tö Forswåring bi Arkjen, diär Gründ forlangt van di Höpning, welk ön ju es.
Aurhaud wis altermal aurjens ön ju Sen, melidig, brödherlik, barmhartig, frindjelk.