En hi said tö jam: Dit sen di Uurder, diär ik tö ju said, diär ik jit bi ju wiär, for hat mut Alles tö folling kom, wat er van mi skrewwen Staant ön Moses sin Wetten, ön di Profeten, en ön di Salmen.
Da said ja tö arküder: Let üs di ek dile, mar diärom lotte, huns di wiis skel. Omdat di Skreft tö folling komt, welk said: Ja hå min Kloader önder sik fordilet, en om min Rok hå ja dit Lot smetten. Dit död di Krigsknegter.
Welk uk said: I Manslid van Galiläa, wat stun I hjir en lukke âp tö Hemmel? Dös Jesus, welk van ju es apnommen tö Hemmel, skel weder kom, alliküs I hå höm henfåren sen.
Ik kän en Mensk ön Kristus voar vjurtein Jåren, (of hi ön sin Likhäm wiär, dit wet ik ek; of hed hi bütten sin Likhäm wessen, dit wēt ik uk ek — Gott wēt et). Hi wad henrukt bet ön di träd Hemmel.
En kündig gurt es di gottselig Hjemmelkheid: Gott es ipenbåret ön-t Flēsk, rogtfardigt ön di Geist, es sen uden van di Engeler, es prötjet uden bi di Heiden, es liwt uden ön di Wârld âpnommen ön di Herlikheid.