For ja kän Gottes Rogtfârdigheid ek, diär voar Gott gelt, mar ja tragte jår ein Rogtfârdigheid âptörogten, en sen di Rogtfârdigheid, diär foar Gott gelt, ek önderdån.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
Omdat et forkindjigt wåd, üs di Tid tö folling kam, en omdat alle Dinge töhop onder jen Opperhaud såmelt wåd, bid wat ön Hemmel en üp di Örd es dör höm sallew.
En kündig gurt es di gottselig Hjemmelkheid: Gott es ipenbåret ön-t Flēsk, rogtfardigt ön di Geist, es sen uden van di Engeler, es prötjet uden bi di Heiden, es liwt uden ön di Wârld âpnommen ön di Herlikheid.