Hi es allik üs en Mensk, diär en Hüs begt, en grow diep, en leid di Grünđ üp en Stiinklep. Mar diär dit Weter kâm, da reew di Strôm tögen dit Hüs ön, en küdt ek bewege aur dat hat wiär begt üp en Klep.
Watfoar en Lik hed Gottes Tempel me di Ofgotten? Mar I sen di lewendig Gott sin Tempel, alliküs Gott sprakt: I wel ön jam une, en ön jam wandele, en wel jår Gott wis, en ja skel min Volk wis.
Ik lewwe, mar nü dag ik ek, mar Kristus lewwet ön mi. For wat ik nü lewwe ön-t Flesk, dit lewwe ik ön di Glow ön Gottes Seen, diär mi lew hed, en sik sallew foar mi heniwen hēd.
Wan I ön di Glow bliwt, fast ön di Gründ, en pal ön di Höp van-t Evangilje, wat I hjert hå, wat tö alle Kreaturen prötjet uden es, diär önder di Hemmel sen, bi welk ik Paulus en Diner uden sen.
Betänk, ik stun voar di Dür, en bokke ön. Wan er hokken min Stem hjert, en måket di Dür ipen, tö di wel ik ingung, en dit Någdert me höm hoald, en hi me mi.