Mar jer dit Alles komt, wels ju öngrip, en ju forfölge, en wels ju aurlewere ön jaar Skulen en jaar Türner, en ju voar Könninger en Stadhoalđers slippe om min Nooms wel.
Mar üs di Haudman naier hjårt kâm, let hi höm wegnem, en jaw Order, höm me tau Ketting/s/ tö slütten, en fråget höm, hokken hi wiär, en wat hi dön hed.
Hi nōm höm tö sik, fört höm hen tö di Opperst, en said: Paulus, diär gefangen es, röp mi hjårt, en boad mi, dös Jungkiärl hen tö di tö bringen, wil hi di wat tö sien hēd.
En Paulus said: Ik wenske voar Gott, diär mai Vul of Litjet wånt, dat ek alining dü, mar Alle, welk mi delling hir, sokken ud måt, üs ik sen, ütgenommen dös Bande.
En di Herr said tö höm: Gung nü hen, for dös es mi en ütkwoart Werktjüg, dat hi min Nom mung di Heiden, voar Könninger en Israels Biärner bekänt måket.
Wü mai da Trungheid of Trost hå, da komt et ju tö gud. Est Trungheid, da est tö ju Trost en Aprogting, welk wirket ud, wan me me Geduld alliksa lid, üs wü lid mut. Est Trost, da est ju tö Trost, en Lek en Segen.
Sen ja Kristus sin Diners? (Ik sprek tåbig) Ik sen wel moar. Ik ha moar årbed, ik hå moar Slikker fingen, ik hå åfter gefangen wessen, åft ön Doadsgefår wessen.
Allik üs-t da van mi rogt es, dat ik van ju altermal likvul hoald, diärom dat ik ju ön min Hart hå, on dös min Kettings, hurön ik dit Evangilje forswåre en bekraftige, en I altermal me mi di Gnåd dilaftig sen.
En bödige tö gelik uk foar üs, omdat Gott üs di Dür van dit Urd ipenmåket, om di Hjemmelkheid van Kristus üttöspreken; aur di Skildj ik uk jå bünden sen.
Fürgte di ek voar dit, wat dü lid skedt. Se, di Düwel wel hokken van ju ön-t Gefängnis sät, omdat I forsågt ud, en Bedrük hå skel ön tin Dågen. Bliw tru bet tö di Doad, da wel ik di Lewents Kron di iw.