En nü, Brödhem! befele ik ju Gott, en dit Urd van Gottes Gnad, diär magtig nog es, om ju fast tö måkin, en ju me alle Helligen dit beskjärt Arwdil tö iwen.
Om jam di Ogen tö ipenen, dat ja van di Junkens tö dit Lägt, van Satans Gewalt tö Gott sik bekir, omdat ja dör di Glow ön mi Foriwing foar jår Send fo mai, en dit Arwdil me di Helligen.
Sen wü da Biärner, da sen wü uk Arwing, nämelk Gottes Arwing, en Kristus sin Mearwing; wan wü me höm Iid, omdat wü uk me höm tö di Herligheid aphewen ud.
En danen, welk hi tövoaren bestelt hēd, hed hi uk röpen; danen, diär hi röpen hēd, hed hi uk rogtfârdig måket, en danen welk hi rogtfârdig maket hed, hed hi uk herrelk måket.
Hir tö, min lew Brödhern! hēd Gott ek di Armen üp dös Wârld ütwälet, om ön di Glow rik tö wisen, en Arwing van dit Rik, wat Gott dânen löwet hēd, diär höm lew hå.