3 Ik ha mi rogt vul frügged, üs di Brödhern kam, en tjügt van di Wårheid, alliküs dü wandelst ön di Wårheid.
En ön di Dagen trat Petrus ap mung di Lirlings, en said (di hile Kär wiär omtrent (henbi) höndert en twundig Personen.)
Jü frügget sik ek aur di Ünrogtfardigheid, mar frügget sik aur di Warheid.
Wil wü nü Tid ha, da let üs Gud dö ön Arkjen, mar ollermist ön üs Einen, diär di Glōw ha.
Wat ik altid dö ön al min Bödiger foar ju altermål, en me en blid Sen bödige ik foar ju.
Om di Wårheids wel, welk ön üs blewt, en bi üs bliw skel on Ewigheid.
Ik frügge mi rogt vul, dat ik fünden hå mung din Biärner, diär ön di Wårheid wandele, üs wü en Gebot van di Vader fingen hå.
Diärom wan ik kom, wel ik höm ön sin Werken erinnere, welk hi däd; en sladdert me ârig Urden om üs; en dit es höm ek jit nog. Hi sallew nemt di Brödhern ek ön, en danen, diär dit dö wel, wiäret hi of, en skopt jam üt dit Geminte.
Min Lewst! Ik wenske voar allen Dingen, dat et di wel geid, en dat dü sünd best, üs-t da uk din Seel wel gung mai.
Ik ha nin gurter Frügged üs di, wan ik hir, dat min Biärner ön di Wårheid wandele.
Min Lewst! dü dädst tru, wat dü dädst ön di Brödhern en ön di Främenden.