2 Timotheus 3:2 - North Frisian New Testament (Clemens)
2 For hat wel Mensken iw, welk van jam sallew olter vul hoald, gitsig, gurtprålerisk, hoffârdig, Spotter, üngehōrsom tögen di Åldern, ündankbar, ünhellig.
Man dag, hå ju Fiinder lew, dö wel en liin, sönđer dat I diärfoar wat höpe; da wel ju Loan gurt wiis, en I sen üüs lewwer Gott sin Biärner. Betäänk, hi es gud tögen Ündankbåren en Ârigen.
Voar dös Dagen stönd Theudas ap, en jaw voar, hi wiär wat, en en gurt Kär Karming omtrent vjurhöndert hinget höm ön; hi wåd doad slain, en al danen, welk höm tofälen wiär, sen ombisprat en tö nönt uden.
Diär sik apsät en âphēwt aur Alles, wat Gott en Gottes Iär hjit, sa dat hi sik sät ön Gottes Tempel üs en Gott, en jewt sik diärfoar üt, dat hi Gott es.
En wan hi wēt, dat di Wet ek foar di Rogtfârdig iwen es, mar foar di Ünrogtfârdigen en Wederspenstigen, di Gottloasen en Senders, di Ünhelligen en Üngeistelken, di Vader- Mūrdigers, en di Doadslåers.
Alliksa di Jungen skel di Olderlid harke. Altermal wis mung arküder, di jen di üder, önderdånig, en smük ju me Demud. For Gott wederstånt di Hogfârdigen, mar di Ligmüdigen jewt hi Gnad.
Ollermist dânen, welk eter dit Flesk wandele ön di ünrin Lesten, en di Herskep foragte, törstig, einhaudet, en freg nog sen, om di Herrelkheid tö lasten.
Mar ja sen üs di ünfornünftig Dirten, welk di Natur föllige, en diärtö geboren sen, om gefangen en slagtet tö uden; ja last, hurvan ja nönt wēt, en skel ön jår Fordürwenheid omkom.
For ja sprēk stolt Urder, diär em ek üp rekene kjen; en lokke dör Üntügt tö di Wellest ön-t Flesk dânen, welk warelk flögt wiär van dânen, diär nü ön di Dwåling wandele.
En ik såg en Dirt üt di See âpkommen, dit hed sowen Hauder en tin Hurner; en üp sin Hurner tin Kronen, en üp sin Hauder Spot-Nomer van Gotters-Lästering.