En di Herr tinet hå me en Mud, welk sik sallew litj en lig måket, en me vul Toaren en Önfegtinger, welk aur mi kjemmen sen van di Juden, welk mi forfölligt.
Mar wü, lew Brödhern! eter dat I üs en kurt Skür wånt ha van Ansegt, ek eter dit Hart, ha wü om sa vul moar hastet, ju Ansegt tö sen, me en gurt Forlangen.
En Gott skel al jår Toaren ofdrügge van jår Ogen, en di Doad skel ek moar wis, nog Sörrig, nog Klagin, nog Wark skel er moar wis; for dit Jest es forgingen.