13 For ik hoald dit foar rogt, sa lung ik ön dit Höt une, ju aptöwäken en tö tänken helpen.
Mar wü ha gud Mud, en hå vulmoar Lest, bütten di Likhäm tö wandelin, en ethüs bi di Herr tö wisen.
Allik üs-t da van mi rogt es, dat ik van ju altermal likvul hoald, diärom dat ik ju ön min Hart hå, on dös min Kettings, hurön ik dit Evangilje forswåre en bekraftige, en I altermal me mi di Gnåd dilaftig sen.
Omdat ik höm kän en di Kraft van sin Apstunen, en di Geminskep me sin Liden, omdat ik sin Doad lik ud.
Diärom wel ik di diärom tö tänken help, di Gottes-Gåw aptö wäken, welk ön di es dör min Hundüplien.
Tänk om danen, diär bünden wiär, üs wan I sallew bünden wiär; en dânen welk Kemmer lid, üs sokken, welk sallew jit ön di Likhäm lewwe.
Diärom wel ik dit ek forsümme, ju stidigs diärom tö erinnerin, alhurwel I dit wet, en starkt ud ön di Warheid, welk I nü ha.
For ik wet, dat ik min Höt bald ofli mut, üs di Herr Jesus Kristus mi dit ipenbaret hed.
Döt es di taust Bref, welk ik ön ju skriw, min Lewsten! hurön ik ju aprogtig Sen âpwäk en formåne.