Hat mut di Lirling nog wiis, dat hi alliksa vuul es üs sin Meister, en di Knegt alliksa vuul üs sin Herr. Hå-s die Hüsvåder Beelzebub näämt, om hur vuul moar wel-s sin Tiinsten uk sa nääm?
En ja stjürt diärom jår Lirlings me Herodes Tinsten tö höm, en said: “Meister, wü wēt, dat dü wårhaftig best, en lirst Gottes Wei ǖst rogt es, en dü frågest om Nemmen wat, for dü letst ek üp di höge Stand van di Mensken.
En ja kâm en said tö höm: Meister, wü weet, dat dü wårhaftig best, en fragest om Nemmen wat, for dü agst ek üp di Person van di Mensken, mar dü lirst Gottes Wei rogt. Est rogt, dat em di Kaiser Skat jewt, of ek? Skel wü en iiw, of ek iiw?
En ja said: Cornelius, di Hauptman, en rogtfârdig en gottsfürgtig Man, en gud ön Berōp bi dit hil jüdisk Volk, hed Order fingen van di hellig Engel, dat hi di håle let skuld, en din Urd hir.
Mar ja trüwwet jam jit moar, en let jam gung, for ja foand ek, hurdelling dat ja jam pinige skuld, om dit Volks wel; for ja lowet al Gott aur Alles, wat sken wiär.
Diärom, I lew Brödhem, lukke jens mung ju om sowen Karming (Maner) diär gud ön Beröp sen, en vol van di hellig Geist en Wisheid sen, welk wü bestel tö dös Forrogting.
Dört wü da ek likkert dö, üs wü last ud, en üs er Sommen sprēk, dat wü si skel: Let üs Arig dö, omdat er wat Guds üt öntstånt? Jar Fordamnis es hil rogt.
Mar wü nem üs ön Agt voar hjemmelk Skand, en gung ek me Skalkheid om, forfälske uk ek Gotts-Urd, mar wü ipenbåre di Wårheid, en bewise üs âprogtig tögen dit Geweten van alle Mensken, voar Gott.
Selig sen I, wan I forspottet ud aur di Nōm van Kristus; for di Geist, diär en Geist van di Herrelkheid, en di Geist van Gott es, röst üp ju. Bi jam es hi last, mar bi ju es hi priset.
Se, ik let hokken üt Satans Skul kom, diär si, ja sen Juden, en sent ek, mar lög. Se, ik wel jam make, dat ja kom skel, en bödige voar din Fet, en bekän, dat ik di lew hå.