Mar üs er skrewwen stånt: Wat nin Oog sen hed, en nin Oar hjert hed, en wat ön nin Menskens Hart kjemmen es, dit hēd Gott dânen töred måket, diär höm lew ha.
Ön üs al speilet sik di Klårheid van di Herr, me bloat Ansegt, en wü ud eter ditsallew Bild forwandelt, van jen Klårheid tö di Üder, üs van di Herr sin Geist.
Selig es di Man, diär di Önfegting me Geduld üthalt, for eter dat hi di Prōw üthölden hēd, skel hi di Lewentskron fo, welk Gott dânen löwet hed, diär höm lew hå.
Mar Gott aller Gnäden, diär üs beröpen hed tö sin ewig Herrelkheid ön Kristus Jesus, disallew wel ju, wan I en kurt Tid leden ha, volmåke, stark, kraftige, en gründige.
Min Lewsten! wü sen nü Gottes Biärner, en hat es jit ek ipenbåret uden, wat wü wis skel. Mar wü wēt, wan dit ipenbåret ud, dat wü höm lik wis skel; for wü skel höm se, alliküs hi es.