1 Diärom, wil wü sa-n Amt ha, eter di Bârmhartigheid, welk üs tö Dil uden es, da ud wü ek trǟt.
En hi said jam en Gliknis diärvan, dat em langsen bödige, en ek träät ud skel.
Hokken es nü Paulus? Hokken es Apollo? Diner sen ja, dör welk I tö di Glow kjemmen sen, en dit, alliküs di Herr dit ark iwen hēd.
Aur di Jüngers hå ik nin Befel van di Herr; mar ik si min Mining, alliküs ik van di Herr Bârmhartigheid fingen hå, om tru tö wisen.
Aurdat wü nü sa-n Höp ha, da brük wü vul Frimudigheid ön-t Spreken.
Diär üs dügtig måket hed, dit Amt van-t ni Testament tö betinin, ek me Bokstewer, mar me di Geist. For di Bokstewer doadige, mar di Geist måket lewendig.
Diärom ud wü ek trat, wan uk üs ütwendig Mensk forweset, da ud dag di inwendig Mensk âpnit van Dai tö Dai.
Mar dit Alles es van Gott, diär üs me höm forsonet hed dör Jesus Kristus, en üs dit Amt iwen hed, wat di Forsöning forkindjigt.
Let üs dag Gud dö, en ek trät ud; for tö sin Tid skel wü uk arne, wan wü uk olter eder mat ud.
Diärom bed ik, dat I ek forsage aur min Bedrüwwetheid, welk ik foar ju lid, en ju en Iär es.
Ik formai Alles dör Kristus, diär mi Kraft jewt.
En I, lew Brödhern! ud ek trät, om Guds tö dön.
Ik wiär tövoaren en Spotter, en Forfölliger, en en Smoaier, mar mi es Barmhartigheid tö Dil uden, for ik ha dit sönder Weten dön, ön di Ünglow.
Tänk om höm, diär sa-n Tögenspråk van di Senders me Geduld drain hed, omdat I ju Mud ek sünk let, en ek forsåge.
Tövoaren wiär I nin Volk, mar nü sen I Gottes Volk, en tövoaren wiär I ek ön Gnåden, mar nü sen I ön Gnåden.
En fordraist, en hest Geduld, en om min Noms wel årbedst dü, en best ek trät uden.