2 Korinther 3:14 - North Frisian New Testament (Clemens)
14 Mar jår Sen es forstokket. For hen tö delling tö blewt blewt disallew Dēk aur dit oald Testament hingin, wan ja dit les, wat dör Kristus aphewen ud.
Diär sprok Jesus weder tö jam, en said: Ik sen dit Läägt foar di Warld; hokken mi eterfölligt, di skel ek ön Junkheid wandele, mar hi wel dit Lewents Läägt hå.
En üs di Wet en di Profeten lesen wiär, stjürt di Oppersten van di Skul tö jam, en let jam si: Lew Brödhem, wan at jit wat tö dit Volk tö sien ha, en dit Volk formåne wel, da nem dit Urd.
Mung di Wüffen, welk töhjert, wat wü sprok, wiär en gottesfürgtig Wüf, me Nom Lydia, en Purpurkråmerske, van di Stad Thyatira; hör maket di Herr dit Hart ipen, dat ja diärüp let, wat van Paulus spreken wåd.
Om jam di Ogen tö ipenen, dat ja van di Junkens tö dit Lägt, van Satans Gewalt tö Gott sik bekir, omdat ja dör di Glow ön mi Foriwing foar jår Send fo mai, en dit Arwdil me di Helligen.
Lew Brödhem! Ik wel ek, dat ju di Hjemmelkheid ünbekänt bliw skel, omdat I ek einklok sen. Blindheid es er aur en Dil van Israel kjemmen, sa lung üs di Voltal van di Heiden ingingen es.
Diär üs dügtig måket hed, dit Amt van-t ni Testament tö betinin, ek me Bokstewer, mar me di Geist. For di Bokstewer doadige, mar di Geist måket lewendig.
For Gott, diär said, dat dat dit Lägt üt di Junkheid skin skuld, hēd en lägt Skin ön ju Harten iwen, omdat dör üs dit Lägtens van di Känels öntstönd, nämelk van Gottes Herrelkheid ön Jesus Kristus.