En dit sallew hå ik ju skrewwen, omdat ik ek, wan ik kam, bedrüwwet wis måst, aur danen, aur hokken ik mi frügge skuld. Ik forlet mi tö ju diärüp, dat min Frügged uk Frügged foar ju al es.
For ik skrew ju ön gurt Trungheid en Benautheid ön min Hart, me vul Toaren, ek omdat I bedrüwwet ud skuld, mar omdat I di Lewde kän skuld, welk ik senderlik tö ju ha.
For jar Blidheid wiär diär voarskel, wil ja dör vul Bedrüwwing prowet uden wiär. En alhurwel ja ön gurt Armud wiär, da hå ja dag hold gudwellig rikkelk iwen.
Diärom da, min Lewsten, alliküs I altid frai harket ha, ek alining, wan ik bi ju wiär, mar uk ön di Tid, wan ik van ju wiär, skaffe dat I selig ud me Fürgt en Sjilwin.