Dat I ju nämelk önthoald, di Ofgotten tö åwerin, en van Blöd, en van di kwewet Dirten, en van Hureri (Üntügt); wan I ju diärvoar ön Agt nem, da dö I rogt. Får wel!
Hi nōm Ofskid (said: får wel!) van jam, en said: Ik mut voaral dit naist Fǟst ön Jerusalem hoald; wan Gott wel, da wel ik weder tö ju kom. En hi foar weg van Efesus.
En diär ik tö weten fing, dat hok Juden sik tögen höm forswären hed, stjürt ik höm metjens tö di, en död sin Forfölgers, welk höm önklåget, di Beskid, dat ja di si skuld wat ja tögen höm hå. Får wel!
Mar ik formåne ju, lew Brödhem! dör üs Herr Jesus Kristus sin Nom, dat I altermål likdelling bekän, en let nin Forskel mung ju wis, mar hoald me arküder fast töhop, wis jens Sens, ön jen en disallew Mining.
Wandelt iärbår eter dit Evangilje van Kristus, om dat, wan ik kom, om ju tö sen, of wan ik fir van ju hir, dat I stun ön jen Geist en ön jen Gemüt, en me samt üs strid foar di Glōw ön-t Evangilje.
Firder, lew Brödhern! bed wü ju, en formåne ju ön di Herr Jesus, alliküs I van üs tö weten fingen hå, hurdelling I wandele skel, om Gott tö hagin, omdat I altid moar tönem.
Mar hi, di Freds Gott, hellige ju dör en dör, en ju Geist hilental, samt di Seel en di Likhäm mut behölden ud ünskildjig tö üp üs Herr Jesus Kristus sin Tökomst.
Mar Gott aller Gnäden, diär üs beröpen hed tö sin ewig Herrelkheid ön Kristus Jesus, disallew wel ju, wan I en kurt Tid leden ha, volmåke, stark, kraftige, en gründige.