Ik kän en Mensk ön Kristus voar vjurtein Jåren, (of hi ön sin Likhäm wiär, dit wet ik ek; of hed hi bütten sin Likhäm wessen, dit wēt ik uk ek — Gott wēt et). Hi wad henrukt bet ön di träd Hemmel.
Diäreter skel wü, diär lewwe en aurblewwen sen, tögelik me jam âpnommen ud ön di Wolken, di Herr öntögen ïn di Logt, en skel also bi di Herr altid wis.