2 Korinther 10:7 - North Frisian New Testament (Clemens)
7 Se I üp dit, wat ütterlik es? Forlet sik hokken diärüp, dat hi Kristus töhjert, di tänk uk bi höm sallew, dat alliküs hi Kristus töhjert, sa hir wü uk Kristus tö.
En hi said tö jam: I sen sokken, diär jam salw rogtfârdige voar di Mensken, mar Gott käänt ju Harten; for wat hoog es voar di Mensken, dit es en Gruul voar Gott.
Ik si diärvan, dat er mung ju di Jen sprakt: Ik hoald-t me Paulus, di Üder, ik hoald-t me Apollo, di träd, ik hoald-t me Kefas, di viärt, ik hoald-t me Kristus.
Sen ja Kristus sin Diners? (Ik sprek tåbig) Ik sen wel moar. Ik ha moar årbed, ik hå moar Slikker fingen, ik hå åfter gefangen wessen, åft ön Doadsgefår wessen.
For wan di, diär tö ju komt, en Üder Jesus prötjet, welk wü ek prötjet hå, of dat I en Üder Geist fing, welk I ek fingen hå, of en Üder Evangilje, wat I ek önnommen hå, da let I ju dit ruig gefål.
Ik sen en Nar uden aur dit Rümin. Diärtö ha I mi twüngen. For ik skuld van ju lowet ud; for ik sen nönt mender, üs di hōg Aposeler sen, alhurwel ik nönt sen.
Wü sen van Gott, en hokken Gott kant, di hjert üs; hokken ek van Gott es, di hjert üs ek. Diärbi kän wü di Geist van di Wårheid, en di Geist van di Dwåling.