Mar dit Steid ön di Skreft, wat hi los, wiär dit: Hi es üs en Sjip tö Slagting fört, en stel üs en Lum wiär sin Klepster; sa hēd hi sin Müd ek ipen måket.
Ik formåne ju, lew Brödhem! dör Gottes Barmhartigheid, dat I ju Likhäms tö en Åfer heniw, wat lewendig en hellig es, en Gott håget, wat ju âprogtig Gottestinst wis skel.
Ik bed da, dat ik ek nödig hå, nü sträng tö forfåren, en Dristigheid tö brükken, hurfoar ik hölden ud, tögen Sommen, welk üs diärfoar hoald, dat wü na dit Flēsk wandele.
Se I üp dit, wat ütterlik es? Forlet sik hokken diärüp, dat hi Kristus töhjert, di tänk uk bi höm sallew, dat alliküs hi Kristus töhjert, sa hir wü uk Kristus tö.
Wan I ön di Glow bliwt, fast ön di Gründ, en pal ön di Höp van-t Evangilje, wat I hjert hå, wat tö alle Kreaturen prötjet uden es, diär önder di Hemmel sen, bi welk ik Paulus en Diner uden sen.
Ik Johannes, diär uk ju Brödher en Dilnemmer ön di Bedrüwwing es, en ön dit Rik, en ön di Geduld van Jesus Kristus, wiär üp dit Eilönd, wat Patmos hjit, om di wel van Gotts Urd en dit Tjügnis van Jesus Kristus.