En Crispus, di Opperst van di Skul, liwt me sin hile Hüs (al sin ein Lid) ön di Herr. Uk Vulen van di Korinther, welk töhjert hed, liwt, en let sik döpe.
Ik bed da, dat ik ek nödig hå, nü sträng tö forfåren, en Dristigheid tö brükken, hurfoar ik hölden ud, tögen Sommen, welk üs diärfoar hoald, dat wü na dit Flēsk wandele.
For ik fürgte, wan ik kom, dat ik ju ek sa findj, üs ik et ha wel, en I mi uk ek sa findj, üs I mi ha wel; dat er ek Ünjensheid, Nidskheid, Fortörning, Strid, Sladder, Instokin Apblögenheid, Aprör diär es.
Diärom skriw ik uk, fir van ju of, omdat ik ek, wan ik bi ju sen, Strängheid brük mut, eter di Magt, welk di Herr mi iwen hed, om tö beterin, mar ek om tö fordârwin.
Ik hå-t ju tövoaren said, en si ju dit weder tövoaren, üs ön döt Ogenblek, di taust mål, en skriw dit nü, fir van ju of, danen, welk tövoaren sik forsendigt hå, en di Üdern al, dat wan ik weder kom, da wel ik jam ek skoanige.